Beskrivelse
Maleriet viser en bibelsk scene med en stor folkemengde i et gammelt miljø preget av stein, jord og okerfargede murer: De to blinde mennene i Jeriko. I sentrum står en skikkelse med ryggen til og begge armene løftet, og trekker til seg oppmerksomheten til menneskene som er samlet rundt. Folkemengden er kledd i tunikaer, kapper og hodeplagg i hvite, grå, elfenbensfargede og brune nyanser. Flere skikkelser sitter eller kneler i forgrunnen, mens andre står samlet under en bygning med flatt tak og en rektangulær åpning. Til høyre sitter en person på en opphøyd plattform; i bakgrunnen trer en palme frem mot murene og forsterker inntrykket av en gammel bosetning.
Verket viser til evangeliefortellingen om da Jesus, nær Jeriko, hjelper to blinde menn som ber ham om medfølelse, og gir dem synet tilbake. Ifølge Matteusevangeliet påkaller begge ham som Davids sønn; etter at de har fått synet tilbake, følger de Jesus. Tissot gjør dette øyeblikket av barmhjertighet til en hendelse som hele lokalsamfunnet kan være vitne til. Arkitekturen, det steinete terrenget og den sparsomme vegetasjonen plasserer fortellingen i et gammelt palestinsk landskap, mens de mange vitnene understreker at mirakelet angår flere enn dem som får direkte hjelp.
Kroppene som lener seg fremover, de knelende skikkelsene og ansiktene som er vendt mot sentrum, skaper en stemning av bønn, sårbarhet og venting i forgrunnen. Den sentrale skikkelsens løftede gest kan tolkes som Jesu svar til dem som ber om hjelp, og fungerer samtidig som et visuelt tegn på inngripen. Folkemengden som har samlet seg, gjør en individuell helbredelse til en offentlig og felles opplevelse. Jordfargede murer, steinene på bakken og palmen er ikke bare staffasje: De gir fortellingen en konkret materialitet og setter håpet hos personene i kontrast til omgivelsenes barske karakter.
Den horisontale komposisjonen er tett befolket, men organisert rundt en svært tydelig vertikal akse: Den sentrale figurens løftede armer strekker seg opp foran den kompakte mengden av tilskuere. Derfra leder linjene i kroppene og kappene blikket mot nedre høyre del, der de sittende figurene viderefører scenens rytme. Murene i bakgrunnen fungerer som en arkitektonisk ramme rundt handlingen, mens palmen tilfører et oppadstrebende, naturlig innslag mellom de bygde flatene. Paletten av oker, brunt og grått lar figurene gå i ett med landskapet; de hvite og elfenbensfargede klærne trer mykt frem, mens de mørkeblå tonene skaper fargepauser som skiller gruppene fra hverandre.
I dette verket forener James Tissot en tydelig fortelling med en detaljert observasjon av miljøer, klær, arkitektur og hverdagslivets detaljer i den antikke verden. Scenen er ikke avhengig av én enkelt gest, men av forholdet mellom denne gesten og de mange kroppslige reaksjonene rundt den: De som venter, de som bøyer seg, og de som ser på. Legg merke til hvordan armenes vertikale linjer organiserer hele bildeflaten, og hvordan folkemengden, som brer seg utover det steinete terrenget, gjør mirakelet til en felles scene. Slik oppfattes helbredelsen både som en barmhjertighetshandling og som en begivenhet alle er vitne til.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.