Beskrivelse
Maleriet viser en dame som sitter i profil, vendt mot venstre, midt i en fargerik, ornamental hage. Ansiktet, halsen og skuldrene hennes trer frem mot en vid kjole dekket av striper, geometriske figurer og blomstermønstre. Bak skulderen hennes åpner det seg en blå vifte, hvis radiale form skaper en tydelig kontrast ved siden av det mørke håret, som er samlet i en avrundet frisyre. Rundt figuren brer det seg rosa, røde, fiolette og blå blomster, avlange blader, stiliserte fugler og buede linjer som fyller nesten hele den gylne overflaten.
Som dekorativt portrett Dame med vifte presenterer ikke verket modellen i et gjenkjennelig hjemlig rom, men som en del av et fantastisk miljø med frodig natur. Viften fungerer som et tegn på eleganse og raffinement, mens kjolens rikdom plasserer den portretterte i en visuelt luksuriøs sfære. Komposisjonen er knyttet til formspråket i den wienske modernismen som forbindes med Gustav Klimt, og til kunstkulturen i Wiener Sezession. I denne sammenhengen står damens individuelle identitet side om side med en ornamental overflate som gjør portrettet til en opplevelse av farge, rytme og dekorasjon.
Blomstene gjør bakgrunnen til en imaginær, frodig og sanselig hage, der hvert kronblad bidrar til å bygge opp scenen. Fuglene tilfører bevegelse og et eksotisk naturpreg rundt figuren, samtidig som de først og fremst har en dekorativ funksjon. Den blå viften skaper en visuell og symbolsk kontrast: Den åpne formen antyder selskapelighet, eleganse og raffinerte manerer, men fungerer også som en form som knytter kroppen sammen med det ornamentale feltet. Den gylne bakgrunnen og den mønstrede kjolen forsterker inntrykket av overdådighet ved å redusere avstanden mellom klærne, figuren og rommet.
Komposisjonen er organisert vertikalt, med ansiktet plassert i den øvre tredjedelen og kjolen som brer seg utover den nedre delen. Blikket fanges først av profilen og beveger seg deretter videre over viften, blomstene og fuglene langs buede bånd og gjentatte motiver. Klimt balanserer kvinnens gjenkjennelige nærvær mot en nærmest tekstillignende overflate, tett dekket av mønstre. Blått, turkis, grønt, rødt, rosa og lilla står i kontrast til det gyldengule, mens svarte og kremfargede detaljer gir helheten struktur. Den sparsomme adskillelsen mellom figur og bakgrunn skaper en dybde som er mer dekorativ enn romlig.
I dette verket samler Gustav Klimt trekk som er typiske for stilen hans: en elegant figur, overdådig ornamentikk, blomstermotiver og dyremotiver samt spenningen mellom portrett og dekorativ abstraksjon. Damen beholder sin individualitet gjennom profilen, frisyren og kroppsholdningen, men er omsluttet av en hage av former som lar nærværet hennes strekke seg utover kroppen. Legg merke til hvordan den blå viften leder overgangen mellom ansiktet og omgivelsene: Fra dette lille uttrykket for eleganse åpner blikket seg mot en gyllen flate der blomster, fugler og mønstre gjør portrettet til en scene av uavbrutt frodighet.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.