Beskrivelse
Verket "Nasturiums med 'The Dance'" av Henri Matisse, malt i 1912, er et blendende amalgam av sensualitet og kromatisk modighet som fullt ut legemliggjør ånden til fovisme, en kunstnerisk bevegelse som Matse var en pioner. I dette stykket viser Matisse sin evne til å slå sammen tilsynelatende forskjellige elementer i en harmonisk og levende helhet. Maleriet presenterer Capuchina -blomster, også kjent som nasturiums, arrangert med en nesten skulpturell sprudling i forgrunnen, mens i bakgrunnen et fragment av et av hans mest emblematiske verk blir glimt, "La Danse".
Lerretet fanger umiddelbart seerens oppmerksomhet med sin livlige og kontrasterende fargepalett. Capuchinas, med sine kronblad av en skarlagen røde og grønne blader, skiller seg ut i midten av komposisjonen, og skaper en eksplosjon av farger som ser ut til å flyte rammen. Denne blomsterblomstringen fungerer ikke bare som en visuell glede, men etablerer også en væskeovergang til bunnen, der en like levende scene utvikler seg.
"La Danse", representert i en boks i bakgrunnen, er et maleri som Matisse tidligere laget samme år og har blitt tolket som en feiring av liv og bevegelse. I "Nasturiums with 'the Dance'" gir fragmentet av dette arbeidet en dimensjon av dybde og rytme til komposisjonen. De nakne figurene til "La Danse", som ser ut til å bevege seg i en hypnotisk kadens, kontrast med stillheten til død natur i forgrunnen, og skaper en dialektikk mellom den statiske og dynamikken.
Sammensetningen av arbeidet er mesterlig. Matisse bruker rommet intuitivt, og orkestrerer en balanse mellom alle elementene. Den dristige fargen, uten innrømmelser til mellomnyanser, er typisk for fovisme, en stil som er preget av dens avvisning av naturalistiske konvensjoner og vektlegging av kunstnerens subjektivitet. De rene og lyse fargene gir ikke bare maleriet en følbar energi, men avslører også Matisses mestring for å manipulere lys og skygge uten å ty til tradisjonelle graderinger.
Integrasjonen av "La Danse" på bunnen av maleriet kan tolkes som en refleksjon rundt forholdet mellom de forskjellige sfærene i den sanseopplevelsen. Blomstene, sensuelle og taktile, representerer det konkrete og det umiddelbare, mens dansen i bakgrunnen antyder eterisk, det åndelige. Sammen fremkaller disse elementene en syntese av det følsomme og det metafysiske, et særegent kjennetegn ved Matisse sitt arbeid.
I tillegg, ved å sammenstille en død natur med en scene med menneskelig skikkelse, bryter Matisse med det konvensjonelle hierarkiet av kunstneriske sjangre. Tradisjonelt ble død natur betraktet som en mindre sjanger sammenlignet med historisk maleri eller figurer. Ved å plassere en død natur i forgrunnen og henvise dans til bunnen, undergraver Matisse disse normene og hever statusen til død natur.
I "Nasturiums with 'the Dance'" demonstrerer Matisse nok en gang sin uovertrufne evne til å forvandle hverdagen til en estetisk hendelse av stor størrelse. Maleri er ikke bare et vitnesbyrd om dets tekniske talent og innovative visjon, men også en meditasjon om visuell glede og sammenkobling av kunstneriske former. Dette verket inviterer tilskuere til å fordype seg i en verden der farge og former sameksisterer i evigvarende dans, og dermed legemliggjør selve essensen av Matisses kunst.