Beskrivelse
Maleriet viser en musikalsk sammenkomst med sju elegant kledde figurer rundt et bord dekket med en mørkegrønn duk. Helt til venstre står en figur med svart hatt ved siden av en stående harpe; foran figuren spiller en annen musiker på et stort strengeinstrument som spilles ved å knipse på strengene. Øverst til venstre holder en rødkledd figur et strykeinstrument, mens flere personer i midten deltar i fremføringen med andre strengeinstrumenter. En kvinne i gullfarget kjole strekker hånden over bordet, og til høyre løfter en stående figur et beger. De åpne notearkene i forgrunnen og papirene på bordet fullfører et tett, varmt og teatralsk interiør.
Verket er utformet som en allegori over hørselen, en av sansene som tradisjonelt er blitt fremstilt gjennom musikere, instrumenter og scener med musikalske fremføringer. I den vestlige allegoriske tradisjonen med de fem sansene er musikken en direkte måte å synliggjøre en opplevelse som ikke kan sees: det å lytte. Her er scenen ikke bygget opp rundt én enkelt personifisert figur, men rundt en samling utøvere, instrumenter og noter. Den musikalske aktiviteten blir dermed komposisjonens hovedmotiv, mens det løftede begeret og figurenes plassering tilfører en stemning av feiring og sosialt samvær.
Harpen, strykeinstrumentet, de knipsede strengene og arkene med musikknotasjon fungerer som attributter for musikken og hørselssansen. Når de er samlet rundt bordet, blir gjenstandene i selskapet tegn på en felles opplevelse. Hendene som holder og knipser på instrumentene, skaper en rytme av sammenhengende handlinger, og kvinnen som lener seg mot bordet, tar del i utvekslingen av blikk, gester og forestilte lyder. Det løftede begeret tilfører et sosialt innslag som utvider allegorien fra musikalsk fremføring til den kollektive gleden ved å lytte og delta.
Den horisontale komposisjonen er organisert som et halvsirkelformet bånd, med figurene samlet rundt midten og instrumentene som leder blikket fra venstre mot høyre. Den store harpen danner en vertikal linje langs kanten av scenen, mens instrumenthalsene, armene og de diagonale notearkene skaper et nett av retninger som holder helheten sammen. Interiørets dype svarte og brune toner fremhever de røde, olivengrønne, gylne og kremhvite plaggene. Det varme lyset samler seg om ansikter, hender, tekstiler og instrumenter, og den mørke bakgrunnen komprimerer rommet slik at gruppen ser ut til å tre frem fra halvmørket.
I dette verket av Jan Van Bijlert merkes slektskapet med det karavaggistiske maleriet i Utrecht: sterke kontraster mellom lys og skygge, konsentrert belysning og figurer med en tydelig teatralsk tilstedeværelse. Dramatikken skyldes ikke en voldsom handling, men måten lyset fremhever de vesentlige elementene i en intim scene på. Allegorien bygges opp gjennom forbindelsen mellom tema og form: Hørselen kommer til uttrykk gjennom instrumentene og notearkene, men også i figurenes konsentrerte oppmerksomhet og den visuelle rytmen i hendene deres. Hvert musikkinstrument forlenger blikkets retning og gjør samværet til en forestilt lydopplevelse.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.