Beskrivelse
"Absurd begravelse" -maleriet (1823) av Francisco Goya er et av disse verkene som legemliggjør kompleksiteten og emosjonelle stormen i slutten av karrieren, og gjenspeiler både hans akutte oppfatning av den menneskelige tilstanden og hans enorme evne til å fange grotesk. På dette lerretet fordyper Goya oss i en scene som, selv om de tilsynelatende er enkle, overlater av underliggende betydninger og forårsaker en dyp refleksjon over død og absurd.
Sammensetningen av verket presenterer en dyster tone, dominert av en palett med grå og brune toner, som spenner mellom svart og hvitt, og understreker øyeblikkets drama. Bruken av farger er en klar refleksjon av fortvilelse og rastløshet, et ekko av kunstnerens humør, som på dette tidspunktet var dypt påvirket av både dens fysiske forverring og av den sosiale og politiske konteksten i Spania. I stedet for en idealisert representasjon av døden, velger Goya å vise den på en rå og ærlig måte, noe som gir den en urovekkende og visceral karakter til maleriet.
Den sentrale figuren av malingen er en kiste, plassert i et hjørne av komposisjonen, omgitt av skygger og en atmosfære av melankoli. Det som imidlertid virkelig definerer dette arbeidet er de nesten spektrale figurene som omgir det, full av en luft av øde og forakt. Goya presenterer disse karakterene med løse linjer og nesten spøkelsesaktige former, og fremkaller en følelse av forvirring og håpløshet. Fraværet av klarhet i ansiktene antyder dehumanisering, som om hovedpersonene i scenen hadde mistet identiteten sin i dødsritualet, og representerte en kritikk av overfladiskheten til begravelser og den tomme eksistensen av sosiale konvensjoner.
Goya, i sin unike evne til å bruke symbolikk, forvandler denne representasjonen til en meditasjon om det absurde livet. En kritikk av sosial hykleri kan oppfattes i arbeidet, og avslører hvordan begravelsesritualer, i stedet for å tjene som rom for refleksjon og duell, bare kan være tomme representasjoner som mangler sann mening. Denne utforskningen av døden er i tråd med andre verk av kunstneren, for eksempel "Burial of the Sardine" eller "henrettelsene fra 3. mai", hvor de også ligger til grunn for refleksjoner om menneskelig lidelse og krigens herjinger.
Den "absurde begravelsen" er til slutt en refleksjon av Goyas mestring når det gjelder å slå sammen det personlige og det universelle. Blandingen av skrekk og skjønnhet som finnes i dette arbeidet, resonerer dypt med menneskelig erfaring, og inviterer oss til å tenke på dødens uunngåelighet og det absurde som kan følge med våre egne sorgseremonier. I en tid hvor samfunnet er fullt av tomme ritualer, konfronterer Goya oss med en rå sannhet: i døden, som i livet, kan utseende være dypt misvisende. Dermed forblir maleri et varig vitnesbyrd om kunstnerens geni og dens umiskelige evne til å utfordre våre dypeste oppfatninger og frykt.
KUADROS ©, en berømt maling på veggen din.
Håndlagde oljemalerier, med kvaliteten på profesjonelle kunstnere og den særegne forseglingen til KUADROS ©.
Bilder reproduksjonstjeneste med tilfredshetsgaranti. Hvis du ikke er helt fornøyd med kopien av maleriet ditt, refunderer vi pengene dine 100%.