Beskrivelse
Maleriet viser en abstrakt komposisjon bygget opp av kantede flater, buede former og overlappende fargefelt. Mot en blågrå bakgrunn gjennomtrukket av fine, vertikale linjer opptar en stor svart masse venstre side og etablerer fra første stund en markant visuell tyngde. I midten ses en hvit form med brutt kontur, gjennomboret av en liten svart sirkel, mens en skråstilt, lys flate forskyver seg bak den. Mot høyre bøyer et bredt olivengrønt felt seg over den midtre og nedre delen; over dette tilfører et rutemønster av svarte og lyse ruter en regelmessig og lett gjenkjennelig aksent. Oker, gult, brunt og grått fullfører en tett struktur uten menneskefigurer eller gjenkjennelige gjenstander.
Siden dette er et abstrakt verk, utvikler maleriet ingen figurativ fortelling og skildrer heller ingen bestemt hendelse. Innholdet formes gjennom forholdet mellom flater, linjer, rytmer og fargekontraster. Komposisjonen gjør billedrommet til en visuell arkitektur: Hver flate beveger seg fremover, trekker seg tilbake eller avbryter de andres forløp, slik at blikket beveger seg mellom områder med geometrisk stabilitet og friere konturer. I denne sammenhengen inngår Mainie Jelletts verk i en moderne forståelse av abstraksjon, der farge og form ikke lenger er beskrivende virkemidler, men blir de viktigste elementene i den visuelle opplevelsen.
Sjakkbrettmønsteret øverst til høyre fungerer som et rytmisk og strukturelt fokuspunkt. Rutene tilfører en presis regelmessighet i en helhet preget av uregelmessige konturer, og gir blikket et mål å sammenligne de øvrige formene med. I motsatt ende tilfører den store svarte massen tyngde og fungerer som en motvekt til de hvite og fargede flatene i midten og til høyre. Overlappingen av hvite, okerfargede, grønne og gule flater skaper en følelse av abstrakt dybde, ikke basert på en illusjon av et landskap, men på nærhet, overlapping og spenning mellom fargefeltene.
Komposisjonen er nøye balansert til tross for sitt fragmenterte uttrykk. Det svarte feltet til venstre fanger oppmerksomheten med sin tyngde, men det høyt plasserte sjakkbrettmønsteret og den utstrakte grønne flaten balanserer det og leder blikket videre mot høyre. De gule båndene nederst tilfører lys og horisontal bevegelse, mens de vertikale linjene i bakgrunnen gir en mer stabil retning. Resultatet er en rytme av diagonaler, kurver og rektangulære snitt: Formene føyes sammen som deler i en struktur i stadig endring. De mørke kantene rundt ytterkanten forsterker følelsen av et avgrenset synsfelt, nærmest arkitektonisk.
Verket knytter an til Mainie Jelletts formspråk og utviklingen av den moderne abstraksjonen i Irland, særlig gjennom den geometriske organiseringen, den kubistiske og orfiske sensibiliteten og bruken av farger som struktur. Her fremstår geometrien likevel ikke som et kaldt eller fullkomment regelmessig system: Den eksisterer side om side med organiske former, skrå linjer og ujevne konturer som holder komposisjonen i spenning. Det svarte punktet i midten, sjakkbrettmønsteret og den mørke massen til venstre danner et nettverk av aksenter som strukturerer hele bildeflaten. Maleriet finner sin styrke i denne balansen mellom orden og frihet, mellom modulens presisjon og den uregelmessige formens vitalitet.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.