Beskrivelse
Maleriet Tre lyder, av Wassily Kandinsky, viser en geometrisk abstrakt komposisjon mot en marineblå bakgrunn. Et stort, svært lyseblått felt går diagonalt gjennom midten og organiserer en konstellasjon av overlappende former: et koboltblått bånd, en magentafarget skive, en rosa oval dekket av sirkler i ulike farger, svarte buer, rette stolper og grupper av trekanter og piler. Langs kantene finnes rutenettmoduler, striper og små rektangler som utvider scenen mot ytterkantene. Det er ingen menneskeskikkelser eller gjenkjennelige gjenstander fra hverdagen; all oppmerksomhet rettes mot forholdet mellom flater, linjer, kurver og sterke farger.
Tittelen plasserer verket i et synestetisk landskap, der maleriet kan leses som en visuell oversettelse av lydopplevelsen. Kandinsky er viden kjent for å ha utviklet en abstraksjon som kan knytte sammen farge, form og musikalitet uten å være avhengig av en figurativ fortelling. I denne sammenhengen Tre lyder forestiller ikke bokstavelig talt instrumenter eller tre lydkilder, men foreslår en konstruksjon der ulike geometriske grupper fungerer som visuelle registre eller pulser. Verket inngår dermed i en oppfatning av geometrisk abstraksjon som bygger på rytme, balanse, spenning og kontrast.
Gjentakelsen av trekanter, piler og små fargemoduler skaper en sekvens som minner om en rytmisk artikulasjon. De svarte strekene, særlig dem som krysser det lyse feltet vertikalt og horisontalt, gir en følelse av takt og retning. I kontrast tilfører den magentafargede sirkelen, det flekkete ovale feltet og de buede formene variasjoner i den visuelle klangen: De bryter opp den kantede rigiditeten og får komposisjonen til å puste i ulike registre. Konsentrasjonen av farger – blått, magenta, gult, rødt, grønt og oransje – forsterker en lesning der hver nyanse ser ut til å bidra med sin egen klang. De rutete mønstrene langs kantene fungerer som mål eller gjentakelsesenheter som holder bevegelsen innenfor rammen og forlenger den.
Formelt bæres verket av en diagonal og asymmetrisk struktur. Den store lyseblå polygonen fungerer som et orienteringspunkt, mens det marineblå feltet gir formene rom og fremhever kontrastene deres. Blikket beveger seg fra modulene og båndene på venstre side mot det øvre høyre området, der den magentafargede skiven og den rosa ovalen skaper det mest intense fargefokuset, før det fortsetter ned mot rekker av trekanter og buede, gule former. De svarte linjene stabiliserer denne bevegelsen og skaper visuelle pauser i en tett artikulert flate. Vekslingen mellom kompakte områder, åpne rom, kurver og vinkler hindrer komposisjonen i å bli statisk og gjør den til en rekke impulser.
Verket er i tråd med Wassily Kandinskys tilknytning til abstraksjon, dynamisk geometri, uttrykksfull bruk av farger og forbindelser mellom maleri og musikk. Tre lyder kan betraktes som en visuell partiturside der sirkler, streker, trekanter og fargemoduler overlapper hverandre for å omforme rytme til geometrisk spenning. Det er verdt å legge merke til hvordan den diagonale bevegelsen knytter sammen de ulike grupperingene: Formene står ikke isolert, men reagerer på hverandre gjennom gjentakelser, kontraster og endringer i skala. Det er her maleriets styrke ligger: i å få fargene til å virke vibrerende og den geometriske organiseringen til å oppleves som en dynamisk erfaring.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.