Beskrivelse
Dette verket er et av de viktigste verkene fra den tidlige renessansen. Det befinner seg i det berømte Uffizi-galleriet i Firenze og fortsetter å fascinere betrakterne med sin klassiske symbolikk, forseggjorte komposisjon og delikate oppmerksomhet på detaljer.
Den spesifikke betydningen av Sandro Botticellis mesterverk er omdiskutert. Det er imidlertid bred enighet om at kunstverket på et visst nivå er en feiring av våren og fruktbarheten som årstiden bringer med seg.
Maleriet byr på skjulte gleder for hageentusiaster. Botanikere har identifisert minst 200 ulike plantearter i «Våren», gjengitt med konkrete detaljer.
Dette maleriet, som vanligvis kalles «Våren» eller «Allegori over våren», viser også 9 skikkelser fra klassisk mytologi som beveger seg over en blomsterkledd eng i en skog av appelsintrær og laurbærtrær. I forgrunnen til høyre omfavner Zefyros en nymfe ved navn Chloris før han tar henne med seg; deretter blir hun fremstilt etter forvandlingen til Flora, vårens gudinne.
Midten av maleriet domineres av kjærlighetens og skjønnhetens gudinne Venus, sømmelig kledd og litt atskilt fra de andre, samt en Cupido med bind for øynene som skyter av gårde kjærlighetspilen sin.
Til venstre vises de tre gratiene, mindre gudinner med dyder som ligner Venus', dansende i ring. Komposisjonen avsluttes av Merkur, gudenes sendebud, som kan kjennes igjen på hjelmen og de bevingede sandalene sine, mens han berører en sky med staven sin.
Selv om komposisjonens komplekse betydning fortsatt er et mysterium, er maleriet en feiring av kjærlighet, fred og velstand. Vegetasjonens mørke farge skyldes delvis at det opprinnelige pigmentet har eldet, men den lyses opp av overfloden av frukt og blomster. Botticelli gjenga de 200 ulike planteartene nøyaktig, kanskje ved hjelp av herbarier. Oppmerksomheten på detaljene bekrefter kunstnerens engasjement for dette verket, noe som også kommer til uttrykk i den store dyktigheten han har lagt for dagen i påføringen av malingen.
Maleriet er malt på en støtte av poppeltre, og mot slutten av 1400-tallet befant det seg i huset i Via Larga (nå Via Cavour), som tilhørte arvingene etter Lorenzo di Pierfrancesco de' Medici, fetteren til Lorenzo den praktfulle.
Maleriet hang over en lettuccio, en slags kiste med ryggstøtte som ofte fantes blant møblene i renessansens adelige hjem.
Senere ble kunstverket flyttet til Villa di Castello, der Giorgio Vasari (1550) beskriver det sammen med Venus' fødsel.
Våren er nr. 22 på listen over kjente malerier