Beskrivelse
Maleriet Orientalsk arkitektur viser et forestilt bylandskap bygget av tårn, blokker og geometriske flater som samler seg langs midtstripen. Strukturene i oker, oransje, rosatoner og grønt reiser seg ujevnt mot en grågrønn bakgrunn, mens et bredt oransje felt fyller nedre del. Enkelte former minner om kompakte bygninger; andre om trinnvise tårn eller vertikale landemerker som stikker opp av helheten. Det finnes ingen menneskelige figurer som konkurrerer om oppmerksomheten med arkitekturen: byen, redusert til essensielle volumer, blir verkets egentlige hovedperson.
Mer enn å skildre en identifiserbar by, foreslår verket en mental arkitektur, en form for bylandskap filtrert gjennom fantasien. Epithetet «orientalsk» introduserer en kulturell referanse antydet av tittelen, samtidig som komposisjonen unngår å feste verket ved en bestemt region eller en særskilt arkitektonisk tradisjon. Bygningene fremtrer samlet som et fellesskap av former, uten gater eller konvensjonelle perspektiver som leder mot et bestemt punkt. I så måte knytter maleriet seg til en moderne forståelse av landskap der rom ikke kopieres bokstavelig, men omorganiseres for å uttrykke et inntrykk av by, avstand og rytme.
De kubiske og prismatiske volumene fungerer som en visuell syntese av det urbane: byen er redusert til blokker, fasader og overlappende flater. De høye og trappede strukturene innfører en vertikal hierarki, som om enkelte bygninger inntar rollen som tårn eller signaler i landskapet. Kontrasten mellom de varme konstruksjonene og den dempede grønne bakgrunnen skiller arkitektur fra omgivelser, men lar dem samtidig sameksistere i en rolig, nesten opphengt atmosfære. Den oransje nedre stripen kan leses som et jord- eller miljøplan som bærer helheten og forsterker følelsen av en by sett på avstand.
Den horisontale komposisjonen leder blikket fra venstre mot høyre, selv om tårnene avbryter den bevegelsen med oppadrettede impulser. De uregelmessige flatene, som er lagt inn i hverandre, skaper dybde uten å ty til naturalistisk linjeperspektiv: forskjell i farge, størrelse og overlapping er nok til å antyde nærhet og avstand. Den varme paletten av oker, oransjer, gyllent gult og rosa får større intensitet mot de grønne tonene i bakgrunnen, og denne kontrasten får arkitekturen til å tre frem visuelt. Penselstrøkene og den brokete teksturen unngår en kald geometri; overflatene bevarer en malerisk vibrasjon som myker opp konturene og omslutter scenen i et svakt disig lys.
I så måte står verket i samsvar med Paul Klees vidt gjenkjennelige tendens til å forenkle virkeligheten poetisk gjennom geometriske former, fargeflater og suggestive assosiasjoner. I Orientalsk arkitekturfungerer arkitekturen ikke som en oppstilling av bygninger, men som et språk av rytmer, høyder og koloristiske relasjoner. Det er nyttig å legge merke til hvordan de vertikale tårnene balanserer den vidstrakte oransje basen og hvordan de sentrale blokkene gjør byen til en nesten musikalsk struktur. Resultatet er et rolig og drømmeaktig bylandskap, der den arkitektoniske referansen forvandles til en visuell meditasjon over det bygnede rom.
Har du spørsmål om våre oljemaleri-replikker? Se våre vanlige spørsmål.