Beskrivelse
Dette enestående maleriet av Rafael var opprinnelig en altertavle i kirken San Domenico i Città di Castello, nær Urbino, kunstnerens fødeby. Det viser Jomfru Maria og evangelisten Johannes på hver sin side av korset. Den hellige Hieronymus og Maria Magdalena kneler foran dem.
Denne altertavlen, et av malerens tidligste verk, ble bestilt av ullhandleren og bankmannen Domenico Gavari til hans gravkapell, som var viet til den hellige Hieronymus.
I verket henger Kristi kropp på korset. To engler svever på hver sin side over fine skyfliker og samler blodet som renner fra sårene hans, i gullbegre som minner om dem man serverte vin i under messen ved alteret nedenfor.
Solen og månen er synlige på himmelen og markerer formørkelsen som inntraff da Kristus døde. Den hellige Hieronymus og Maria Magdalena står ved foten av korset og ser på Kristi kropp med ærbødighet og medfølelse. Jomfru Maria, kledd i fiolettsvart for å markere sorgen, står til venstre for korset, med evangelisten Johannes til høyre. Begge ser mot betrakteren og vrir hendene i smerte.
Kunst kan få noe forferdelig til å virke vakkert. Denne evnen kommer også til uttrykk i Mond-korsfestelsen. Maleriet toner ned smerten og lidelsen Kristus utholdt på korset. Jesus fremstilles ren og fredfull, bortsett fra sårene på føttene, hendene og siden. Rafael fremhever Kristi fullkommenhet for å holde seg tro mot høyrenessansens malestil.
I verket viser det atmosfæriske perspektivet og landskapet stilen til Perugino, som Rafael fulgte. I stedet for å rette oppmerksomheten mot den smertefulle og grufulle siden ved Kristi død, styrker verket læren om transsubstansiasjonen og fungerer som en fremstilling av symbolsk blod til nattverden.
Mond-korsfestelsen ble analysert ved kunstmuseet National Gallery i London. Der ble det identifisert pigmenter som er typiske for renessansen.
Rafael malte verket med blant annet oker, vermilion, spanskgrønt, bly-tinngult og naturlig ultramarin. Den røde fargen har en sterk betydning. Hver figur i maleriet har et innslag av rødt. Alle figurene er billedlig berørt og forløst av Kristi blod.
Andre farger knytter også sammen elementene i maleriet. Noen farger i bildet gjentas i den nedre halvdelen. For eksempel er himmelens blå farge gjengitt i klærne til den hellige Hieronymus, og den grønne fargen i klærne til en av de to englene finnes også i klærne til den hellige Johannes.
Den hellige Hieronymus var ikke til stede ved korsfestelsen, men er tatt med i denne scenen fordi kapellet var viet til ham. Han peker mot korset og holder steinen som han slo seg for brystet med mens han levde som eremitt i ørkenen. Miraklene som fant sted etter Kristi død, ble malt i scener på predellaen (det nedre, malte panelet som vises under altertavlens hovedpanel). To predellapaneler er bevart ved North Carolina Museum of Art i Raleigh og Museu Nacional de Arte Antiga i Lisboa. Opprinnelig var det sannsynligvis minst ett panel til. Gavari kan ha valgt å vie alteret til den hellige Hieronymus, siden han også ga sin førstefødte sønn navnet Girolamo (Hieronymus på italiensk).
Altertavlen er sterkt påvirket av Perugino, den ledende kunstneren i Midt-Italia på den tiden, som Rafael utviklet et nært kunstnerisk forhold til mens han bodde i Perugia. Den overordnede utformingen bygger på flere versjoner av Kristus på korset i et landskap, malt av Perugino på slutten av 1480- og 1490-årene, og ligner særlig på hans korsfestelsesaltertavle for klosteret S. Francesco al Monte i Perugia, som ble bestilt i 1502 og fullført i 1506.
På dette maleriet holder engler med flagrende bånd frem kalser for å samle opp blodet fra Kristi sår. Jomfru Maria og evangelisten er nesten identiske med Rafaels figurer, og Maria Magdalena står i samme positur, speilvendt på den andre siden av korset. Det er sannsynlig at Rafael så Peruginos verk i verkstedet hans i Perugia før de ble avduket. I tillegg til å ta i bruk Peruginos figurers søte, ovale ansikter med små trekk og stiliserte håndbevegelser, overtok Rafael prinsippene for symmetri, harmoni og kompositorisk klarhet fra Peruginos verk. Rafael tilpasset dem imidlertid og ga dem større mykhet og raffinement. Her er det likevel ikke helt klart hvem som kopierte hvem.
I Rafaels tidlige verk baserte han ofte komposisjonene sine på et enkelt geometrisk rutenett, som han risset inn i panelet for å hjelpe seg med å overføre tegningen, slik vi kan se i Ansidei-madonnaen. Det er ikke synlig noe rutenett i Mond-korsfestelsen, men bildets sterke symmetri og geometriske oppbygning tyder på at Raphael kan ha brukt en lignende metode til å utarbeide komposisjonen i første omgang. Han brukte en linjal og en passer til å risse inn konturen av krusifikset, og en passer til å risse inn solen og månen. Måten han lot felter stå umalte til figurene og ikke gjorde noen revisjoner eller endringer mens han malte, tyder på at han arbeidet ut fra en nøye forberedt komposisjon i en detaljert tegning. I denne perioden brukte Raphael ofte mørke, skraverte penselstrøk for å forsterke skyggepartiene, en teknikk han hadde hentet fra Perugino, og som særlig kommer til syne her i draperiene. Raphael brukte også hendene og fingrene til å tørke og forme malingen på den våte overflaten. Fingeravtrykkene og håndflatene hans er synlige i skyggene rundt hodene, særlig i Kristi hår, ansikt og skjegg.
Raphael skrapte bort den brune malingen ved foten av korset, ned til et lag med sølvblad under, for å signere maleriet: RAFAEL / VRBIN / AS /.P.[INXIT] («Raphael fra Urbino malte dette»). Vasari bemerket at hvis Raphael ikke hadde signert maleriet, ville ingen ha trodd at det var han, og ikke Perugino, som hadde malt det.