Beskrivelse
Maleriet viser en konsert fremstilt som en samlet og konsentrert scene. Tre halvfigurer er samlet bak et bord: En kvinne står til venstre, en mann holder en stor, lys lutt i midten, og en annen mann, kledd i rødlige og mørke toner, fullfører gruppen til høyre. De tre åpne munnene antyder sang eller vokal medvirkning, mens blikkene og hendene retter oppmerksomheten mot den felles musikkutøvelsen. På den brune bordflaten ligger et mindre strengeinstrument, flere staver som ligner buer, og en åpen bok ved siden av andre bind. Den svarte bakgrunnen fjerner enhver sekundær scene og samler oppmerksomheten om utøverne, gjenstandene og lyset som faller på dem.
Konsertscener har en gjenkjennelig plass i europeisk malerkunst fordi de fremstiller musikk som en sosial, organisert og kultivert aktivitet. Her fortelles det ikke om en konkret historisk hendelse: Verket viser en gruppe som er samlet rundt instrumenter og bøker i en situasjon der de fremfører musikk sammen. Den sentrale luten viser til instrumentets betydning i Europas musikkliv i tidlig moderne tid og til hvor ofte det forekommer i fremstillinger av musikere. Bøkene gir samlingen en videre betydning: De er ikke bare dekorative elementer, men tegn på repertoar, læring og forberedelse til fremføringen.
Lutten fungerer som komposisjonens ikonografiske akse. Rosetten, strengene og skruekassen trekker blikket mot midten, der musikken blir synlig gjennom gjenstanden som frembringer den. Det lille instrumentet og stavene som ligger på bordet, utvider det klanglige ensemblet og antyder en musikalsk praksis der flere stemmer og strengeinstrumenter inngår. Den åpne boken, med mørke linjer på de lyse sidene, introduserer tanken om noter eller musikalsk lesning uten å gjøre den til en konkret fortellende tekst. De tre personenes åpne munner understreker det vokale aspektet: Scenen kan leses som en felles sang akkompagnert av instrumenter.
Den formale oppbygningen leder blikket gjennom en frontal og horisontal struktur. Figurene står på linje i den øvre halvdelen, mens bordet danner et stabilt bånd nederst og samler gjenstandene som et omhyggelig ordnet inventar. Lutten bryter denne regelmessigheten med sin ovale form og oppadstigende hals, som danner en dominerende vertikal linje. De svarte og brune tonene i bakgrunnen, på bordet og i klærne får ansiktene, hendene, lutten og de rødlige innslagene i klærne til å tre tydelig frem. Det varme lyset modellerer figurene uten å åpne rommet mot et landskap eller en arkitektur; kontrasten mellom mørke og lys skaper dermed en intim teatralitet, som om all oppmerksomhet var samlet i det øyeblikket fremføringen finner sted.
I katalogen over verkene til Lorenzo Costa den eldre, «Konserten» presenteres som et verk der interessen ligger i å forvandle en musikalsk sammenkomst til en visuell begivenhet. Maleriet trenger ingen ytre fortelling for å beholde sin kraft: Kroppenes plassering, instrumentenes håndgripelige nærvær og lysets konsentrasjon gjør musikken til den egentlige hovedpersonen. Legg merke til hvordan luttens plassering i midten knytter ansiktene sammen med bordet, og hvordan bøkene viderefører figurenes aktivitet ned i det nedre rommet. Mellom sang, lesning og fremføring bidrar hvert element til én og samme idé: musikk som en delt, kultivert og teatral opplevelse.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.