Beskrivelse
Maleriet viser Funnet av Moses som en scene der Moses blir funnet ved en dam omgitt av siv, vannliljer og mørke speilinger. I forgrunnen hviler en baby innhyllet i lyse tekstiler blant vannplantene, mens to kvinner bøyer seg over ham fra bredden og vannet. Midt til høyre står en kvinne utsmykket med hodeplagg og halskjede på en dekorert plattform; bak henne holder en skikkelse et gult tøystykke som folder seg ut som et lysende teppe. Palmer, hvite fugler, en vegg med relieffer og en stor sittende statue fullfører de monumentale omgivelsene.
Episoden inngår i fortellingen om Moses’ barndom i Andre Mosebok. For å redde barnet fra forfølgelsen av de nyfødte hebreerne lot familien ham ligge blant sivet i Nilen. Der ble han funnet av faraos datter, som tok ham under sin beskyttelse. Kvinnene som samler seg rundt babyen, forener i én scene de ulike øyeblikkene med vakthold, oppdagelse og omsorg som fortellingen er bygget opp rundt. Arkitekturen og vegetasjonen plasserer handlingen i et idealisert Egypt, der den intime hendelsen får en hoffpreget dimensjon.
Barnet blant sivet utgjør verkets ikonografiske og følelsesmessige sentrum. Den lille, lyse kroppen står i kontrast til det mørkegrønne vannet og det tette krattet som skjuler ham, og gjør spenningen mellom sårbarhet og frelse synlig. Den oppreiste skikkelsen, ledsaget av det gylne tøystykket og hevet over en plattform, tilfører en seremoniell tilstedeværelse som står i kontrast til den nyfødtes skjørhet. De bøydde kvinnene fører handlingen visuelt videre mot forgrunnen, som om bevegelsene deres leder betrakterens blikk frem til funnet. Fuglene, vannblomstene og statuen utvider fortellingen til et landskap preget av overflod, makt og varighet.
Den vertikale komposisjonen er bygget opp i påfølgende lag: palmene og steininnhegningen danner bakteppet, figurene utgjør det mellomliggende narrative planet, og dammen fyller den nederste delen og fører scenen ut mot betrakteren. Diagonalene i sivet og de bøyde armene knytter den sentrale kvinnen til spedbarnet, mens det gule stoffet tilfører et varmt innslag som samler lyset rundt hovedgruppen. Grønntoner, oker, sandfarger og brunt danner en jordnær palett, brutt opp av kremhvite toner og blågrønne refleksjoner. Kontrasten mellom statuens monumentale ro og figurenes aktivitet skaper en langsom, nesten seremoniell rytme.
Verket henger sammen med Frederick Goodalls velkjente forkjærlighet for bibelske og orientalske scener preget av historisk fantasi, rik miljøskildring og varme farger. Her distraherer ikke de miljømessige detaljene fra fortellingen: arkitekturen, tekstilene, vannet og vegetasjonen danner en helhetlig scenografi for øyeblikket da et truet liv kommer under beskyttelse. Legg merke til hvordan blikket beveger seg fra bakgrunnens monumentalitet til spedbarnets lille kropp; underveis forvandler maleriet en redningsscene til et bilde på gjenkjennelse, der menneskelig skala og det egyptiske landskapet er gjensidig avhengige.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.