Beskrivelse
Maleriet viser Flukten til Egypt som en nattlig scene med ferd og hvile midt i en skog. Mellom trestammer, grener og vegetasjon som ligger i skygge, står en skikkelse litt til venstre for midten og holder en liten, tent lykt. Foran henne, nederst og mot høyre, ligger en annen menneskeskikkelse på bakken eller vegetasjonen, innhyllet i et oransjerødt teppe. Den hellige familien er dermed samlet på et lite og utsatt område, omgitt av en mørk natur som synes å lukke seg rundt veien. Lykten, liten i forhold til skogens utstrekning, styrer umiddelbart hvordan scenen leses.
Episoden viser øyeblikket da Josef fører Maria og Jesusbarnet til Egypt for å beskytte ham mot Herodes’ forfølgelse. Den inngår i scenene fra Kristi barndom og fremstilles ofte i billedtradisjonen som en reise, en pause eller et hvil underveis. Her får fortellingen et intimt preg: I stedet for å vise en ferd i åpent landskap stanser verket personene i en natt preget av usikkerhet, under den spinkle beskyttelsen fra et bærbart lys. Naturomgivelsene fungerer som et tilfluktssted og minner samtidig om hvor sårbare de er som ferdes langt hjemmefra.
Lykten har en avgjørende narrativ og symbolsk betydning. Flammen viser vei i mørket og gjør lyset til et bilde på selskap og beskyttelse. Det oransjerøde teppet rundt den liggende skikkelsen tilfører et menneskelig og varmt innslag i et landskap dominert av dype blåtoner, svart og blågrønt. Fargen trekker betrakteren nærmere kroppen som hviler, mens skogen beholder sin tause og truende tilstedeværelse. Forholdet mellom den stående og den liggende skikkelsen skaper en felles pause: en våken person ved siden av en som hviler, en tilstedeværelse som følger en annen på reisen.
Komposisjonen er organisert langs en diagonal som går nedover fra den stående figuren mot den liggende kroppen. Det lille gule lyspunktet fra lykten og det oransje området i forgrunnen danner to sammenknyttede fokuspunkter, mens grenene og trestammene på sidene skaper en uregelmessig ramme rundt scenen. Dybden oppstår gjennom kontrasten mellom de nærliggende formene, som er varmere og tydeligere, og den skogkledde bakgrunnen, som nesten går i ett med det mørkeblå. Lyset fordeler seg ikke jevnt: Det beveger seg i fragmenter, fremhever trekkene til den liggende figuren, hånden som holder lykten, og deler av bakken, mens resten blir liggende i halvmørke og får blikket til å dvele. Resultatet er en visuell spenning mellom ro og bevegelse.
Hos Carl Bloch knytter dette religiøse fortellermaleriet seg til en andektig fremstilling av kristne hendelser og en uttrykksfull bruk av lys for å lede oppmerksomheten mot figurene. Scenen gjør flukten til Egypt til en opplevelse av sårbarhet i nattens mørke, der dramatikken ikke avhenger av synlig handling, men av kontrasten mellom den nesten svarte skogen og den lille lyskretsen som holder personene sammen. Lykten forbinder den oppreiste figuren med den liggende og samler i dette lysløpet tanken om beskyttelse, hvile og håp midt underveis.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.